En evig kamp



"Integrere" (av lat. integrare), danne et hele; innlemme i en helhet: Jeg har overhode ikke følt meg som en del av en helhet.
Integrering er et fremmedord for meg, jeg har gått "integrert" i 12 år grunnskole. Det har vært en evig kamp for å få forståelse, tilrettelegging og hensyn. Når jeg ser tilbake på tiden, skulle jeg ønske jeg hadde gått på Hunstad heltid fra begynnelsen av. Synes det er ekstremt viktig at skolene får bli som et tilbud til døve og sterkt tunghørte. For meg har kortidsoppholdene på Hunstad vært gull verdt i en trasig tid! Det er derfra jeg har de gode skoleminnene :) Jeg vet i grunn ikke hvorfor jeg ikke ble heltidselev, det var vel noen i systemet som mente jeg ikke hadde behov for det..

Det er ikke bare det å bli "sosialt døv" med medelevene som har vært problemer.. Det har vært mangel på interesse hos mine lærere til å bruke FM mikrofonen min:"du kan jo bare munnavlese?" sa studieretningslæreren. "Jeg trenger ikke å bruke mikrofonen, jeg skal bare gi noen beskjeder til klassen" sa norsklæreren. -*Flott, da fikk jeg ikke med meg beskjedene*. Det har vært avdelingsleder som har sagt til meg i et møte: "Du er en byrde for skolen, som har søkt og mast om takplater til klasserommet og knotter på stolene". En annen studieretningslærer har kommentert i forbindelse om forslag fra meg å få karaktertilbakemeldingen min i rolige omgivelser, et annet rom, i stedet for blandt støyen i klasserommet: "Det er for mange hensyn å ta, du vil ikke komme til å greie deg i livet". Jeg har fått klasserom vegg i vegg med durende kjølelager, ristende gulv og støy som overdøvet lærerens stemme. Jeg har blitt bedt om å trekke en skolesøknad pga hørselshemningen, rektor: "kunne ikke love meg at lærerne ville synes det var komfortabelt å bruke FM mikrofonen". Lærer på barneskolen var også flink til å holde foran munnen sin, hvis det var en beskjed ikke hele klassen skulle høre, *hyggelig* å bevisst bli utestengt av læreren når man er så liten og sårbar, jeg oppfattet jo ikke noe uansett. Dette er ting jeg kom på i farten, som man kan få med på kjøpet "å gå integrert". .Det som gjorde at jeg fullførte skolen var noen støttende medelever og en sterk pliktfølelse. Jeg strevde alltid med leksene mine, og måtte ta igjen det tapte etter skoletid. Jeg måtte lære meg ting på den harde måten, og føler ikke at jeg har lært så mye faglig i vanlig skole. I hvertfall ikke barneskolen. Men man lærer ganske godt følelsen å bli ydmyket, å føle seg utenfor, å "falle mellom to stoler", hvordan det er å sitte som et spørsmålstegn i timen, hvordan det er å konstant håpe på: "kanskje jeg får med meg det neste de sier?" -helt til timen er over, gang på gang, i åresvis. Til slutt blir det lært hjelpeløshet og lært mislykkethet. Vil ikke påstå at det er helsefremmende for sterkt tunghørte å møte så mye motstand som jeg har gjort i vanlig hørende skolemiljø. Men man blir jo sterkere med motstand, og lærer mye, men likevel. -Etter nøye gjennomtenkning, så føler jeg ikke at det har vært verdt det.

-Lene Nygaard

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits