Integrering vs. inkludering

 

Jeg er medisinsk sett sterkt tunghørt, men sosialt døv, og har gått på hørende grunnskole i 8 av 9 år. Jeg er med andre ord et resultat av integrering av hørselshemming. Med spørsmålet om det var vellykket eller ikke, vil man gjennom ulike øyner og ulike innfallsvinkler få ulike svar. Men det er kun jeg alenesom vet hva integreringen gjorde med meg. Jeg som enkeltindivid har følt og kjent på kroppen hva integrering er, og som i dag kjenner til kosekvensene for hva integrering kan være.

 

 

Kanskje vant jeg mye ved å integreres. Men aller mest vet jeg hva jeg har tapt. Det viktigste av alt;inkludering.

 

 

Ikke misforstå meg, for jeg har vært omgitt jevnaldrende og jeg har vært omgitt fagfolk. Jeg hadde tegnspråktolk på skolen og jeg vokste opp sammen med familien i hjemmekommunen. Takket være dette fikk jeg utviklet et godt norsk talespråk, og fortsatt i dag opplever jeg at hørselshemmingen min kommer som en overraskelse på folk. For språket er det jo ikke noe gale med. Men jeg bar likevel på mye frustrasjon og en følelse av hemning under hele skolegangen. Frustrasjon over å ikke oppfatte hva som ble sagt av medmenneskene rundt meg. Og den usynlige hemningen hindret meg i å kunne utfolde mine evner sosialt. Jeg manglet muligheten til å ta med meg tegnspråket ut fra klasserommets fire vegger som kunne gjøre det mulig å beherske vanlig kommunikasjon i gangene, i utearealene i friminuttene og i fritiden. Et språk som var forent med hørselshemmingen min, og det uavhengig av hvor jeg var.

 

 

Jeg vet hvordan det er å ikke forstå. Jeg vet hvordan det er å ikke "høre" selv med høreapparater på. Jeg vet hvordan det er å stå på sidelinjen uten å forstå hva som skjer. Jeg vet hvordan det er når alle rundt meg tror jeg hører alt men uten at jeg gjør det. Jeg vet så godt hvordan det er å være hørselshemmet.

 

Men fra den dagen jeg ikke var integrert lenger, fra den dagen jeg var blitt elev ved A. C. Møller skole av egen vilje, ble alt snudd opp ned. Gjennom det etablerte tegnspråkmiljøet fikk jeg et nettverk rundt meg som ga meg opplevelsen av å kunne være meg selv, og ikke bare en hørselshemming. Jeg var blitt inkludert. Selv om det var bare for et eneste skoleår, så har dette vært med på gi meg et godt sosialt nettverk av både tegnspråklige og ikke-tegnspråklige siden den gang jeg var elev der. Og det har gitt meg mange unike muligheter, som også har strukket seg langt utover de norske landegrensene. Med tegnspråket var hele verden til å oppleves!

Jeg er så takknemlig for at mine foreldre valgte tospråklighet for meg allerede fra hørselshemmingen min ble oppdaget i to-årsalderen. Jeg tør ikke å tenke tanken engang, om hvordan det ville gått hvis tegnspråket aldri ble en del av min oppvekst. Og jeg vet så inderlig godt at menneskene rundt meg den gang ville mitt aller beste, men det er bare ikke til å unngå at jeg har tapt så mye ved å bare være til stede men ikke være språklig inkludert...

 

 

Jeg sier JA til tegnspråk og tospråklighet. La døveskolene leve.

 

Sigrid Hjørungnes (26) - som integrert er jeg hørselshemmet, som inkludert er jeg meg selv -

4 kommentarer

Espen

10.feb.2011 kl.21:42

Nesten som å lese min egen historie dette. Den eneste forskjellen er at jeg aldri hadde tolk, for jeg lærte ikke tegnspråk før i 9.klasse. (Bedre sent enn aldri!) Takket være tegnspråkmiljøet er jeg den jeg er i dag! Her fant jeg min plass blant de som var i samme situasjon som meg, og jeg fikk mange gode venner.

Julia

10.feb.2011 kl.21:56

Flott innlegg! :-)

Christer

13.feb.2011 kl.20:06

hadde ikkje tolk eg heller - ellers er det nesten som min egen historie, ihvertfall i store trekk - lærte heller ikkje tegnspråk før i 9 klasse - begynte seint i januar - fant meg sjøl og dermed også min identitet omtrent første dagen på Hunstad den gangen

McIvers

17.feb.2011 kl.23:25

Flott innlegg! likte spesielt tittelen!

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits