Deltid på hjemmeskolen

Jeg har gått på døveskole/videregående helt siden jeg begynte på 1. klasse. I startet på skoleårene fikk jeg tilbud om å gå integrert på hjemmeskolen. Jeg takket nei i begynnelsen. Derfor gjorde jeg ikke i halvt år, men etter alle i klassen min og andre elever som går på flere trinnene over meg gjorde det. Det var en onsdag, denne dagen var jeg oftest alene i klasserommet og med lærer. Det var ikke gøy, tilslutt ville jeg også gå på hjemmeskole.

Jeg fikk plass etter halvt år eller noe sånt. I begynnelsen trives jeg godt og hadde det gøy der, selv om det var bare en gang i uka. Men det blir litt verre for hvert år fra startet 3.-4. klasse. Jentene har begynt å leke sammen og snakket sammen. Jeg slet virkelig å forstå dem, jeg hadde bare høreapparat som hjalp meg. Tolk er ikke alltid der når vi hadde friminutt. Tolken måtte ha pause også. 5. klasse begynte det å bli verre. Jeg ble ikke mobbet og heller ikke frøs ut fra jentegruppen, det er jeg veldig glad for. Men problemet var at jeg ikke forstod jentene og måtte henge med guttene som gikk i min klasse og eldre. En av guttene var storebroren min. Jeg spurte ham masse om hva de snakket om. Ikke alt som ble tolket til meg. Jeg spilte mye fotball med guttene når jeg er på hjemmeskolen. Jeg ville være med jentene også, det kunne jeg ikke. Jeg begynte å bli redd for å bli fryse ut fra jentene gruppen og bestemte jeg å henge med guttene hele tida og storebroren min var der følte jeg meg mer trygt.

Slutten av 5. klasse har jeg bestemt at jeg ville slutte der, og orket ikke mer. Jeg var også redd å være der alene med guttene uten storebroren min, han var to år eldre enn meg. Han gikk sjuende imens jeg gikk femte. Jeg ville slutte samme tid som ham. Det fikk jeg lov til å slutte på hjemmeskolen min, ble jeg veldig glad. Da kan jeg endelig gå på Nedre Gausen heltid. Det gjorde jeg i to år. Jeg var veldig fornøyd med valget mitt som jeg tok.

Jeg ble spurt om å operere CI da jeg var 9-10 år gammel, men jeg takket nei fordi jeg vil være Døv. Etter fem år med integrert i en gang uke forstod jeg at en døveskole er verdigfull for meg. Foreldre mine spurte meg om jeg vil ha CI men jeg sa nei. Mine argumenter var; "Jeg vil være døv, og jeg lever bra og kan gjøre alt som hørende kan. Bortsett fra å høre noe.." Heldigvis akseptere foreldre mine meg og jeg slapp å operere CI. Jeg angret i en liten stund, det gikk over raskt. Det gikk over fordi jeg startet på Vetland, da jeg gikk i 8. klasse. Der fikk jeg endelig en større miljø.


Døv på listen i identitet mitt har fått seg to størrelse større. Det var fordi at jeg fikk sjansen til å gå på døveskolen. Men dessverre har Stortinget bestemt at skolen som jeg har gått på i syv år skal legges ned med to andre døveskoler, Hunstad og Skådalen. Jeg vet at mange akseptert at de er døv fordi de har gått på en døveskole. Miljøet er mye bedre for oss hvis folkene har akseptert at de er døv.


Livet mitt vil ikke være det samme hvis jeg går på en hørende skole eller hadde operert CI.

Aulerød barnehage, Nedre Gausen grunnskole, Vetland ungdomskole. Disse tidene var verdigfull og jeg kommer aldri til å glemme tider da jeg fikk sjansen å være med andre døvebarn som har samme identitet som meg. Andre barn som går på integrering vil ikke få en skole som man kan forstå alt hva andre sier.


Derfor vil jeg at døveskolene skal leve og CI-barna eller døvebarn skal få samme tilbud som meg. Det er best for dem!


"Petrine(16)"

Én kommentar

sol

11.feb.2011 kl.11:27

så bra skrevet, enig med deg!

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits