Deltid på hjemmeskolen
Jeg har gått på døveskole/videregående helt siden jeg begynte på 1.
klasse. I startet på skoleårene fikk jeg tilbud om å gå integrert på
hjemmeskolen. Jeg takket nei i begynnelsen. Derfor gjorde jeg ikke i
halvt år, men etter alle i klassen min og andre elever som går på flere
trinnene over meg gjorde det. Det var en onsdag, denne dagen var jeg
oftest alene i klasserommet og med lærer. Det var ikke gøy, tilslutt
ville jeg også gå på hjemmeskole.
Jeg fikk plass etter halvt år
eller noe sånt. I begynnelsen trives jeg godt og hadde det gøy der, selv
om det var bare en gang i uka. Men det blir litt verre for hvert år fra
startet 3.-4. klasse. Jentene har begynt å leke sammen og snakket
sammen. Jeg slet virkelig å forstå dem, jeg hadde bare høreapparat som
hjalp meg. Tolk er ikke alltid der når vi hadde friminutt. Tolken måtte
ha pause også. 5. klasse begynte det å bli verre. Jeg ble ikke mobbet og
heller ikke frøs ut fra jentegruppen, det er jeg veldig glad for. Men
problemet var at jeg ikke forstod jentene og måtte henge med guttene som
gikk i min klasse og eldre. En av guttene var storebroren min. Jeg
spurte ham masse om hva de snakket om. Ikke alt som ble tolket til meg.
Jeg spilte mye fotball med guttene når jeg er på hjemmeskolen. Jeg ville
være med jentene også, det kunne jeg ikke. Jeg begynte å bli redd for å
bli fryse ut fra jentene gruppen og bestemte jeg å henge med guttene
hele tida og storebroren min var der følte jeg meg mer trygt.
Slutten
av 5. klasse har jeg bestemt at jeg ville slutte der, og orket ikke
mer. Jeg var også redd å være der alene med guttene uten storebroren
min, han var to år eldre enn meg. Han gikk sjuende imens jeg gikk femte.
Jeg ville slutte samme tid som ham. Det fikk jeg lov til å slutte på
hjemmeskolen min, ble jeg veldig glad. Da kan jeg endelig gå på Nedre
Gausen heltid. Det gjorde jeg i to år. Jeg var veldig fornøyd med valget
mitt som jeg tok.
Jeg ble spurt om å operere CI da jeg var 9-10
år gammel, men jeg takket nei fordi jeg vil være Døv. Etter fem år med
integrert i en gang uke forstod jeg at en døveskole er verdigfull for
meg. Foreldre mine spurte meg om jeg vil ha CI men jeg sa nei. Mine
argumenter var; "Jeg vil være døv, og jeg lever bra og kan gjøre alt som
hørende kan. Bortsett fra å høre noe.." Heldigvis akseptere foreldre
mine meg og jeg slapp å operere CI. Jeg angret i en liten stund, det
gikk over raskt. Det gikk over fordi jeg startet på Vetland, da jeg gikk
i 8. klasse. Der fikk jeg endelig en større miljø.
Døv på
listen i identitet mitt har fått seg to størrelse større. Det var fordi
at jeg fikk sjansen til å gå på døveskolen. Men dessverre har Stortinget
bestemt at skolen som jeg har gått på i syv år skal legges ned med to
andre døveskoler, Hunstad og Skådalen. Jeg vet at mange akseptert at de
er døv fordi de har gått på en døveskole. Miljøet er mye bedre for oss
hvis folkene har akseptert at de er døv.
Livet mitt vil ikke være det samme hvis jeg går på en hørende skole eller hadde operert CI.
Aulerød
barnehage, Nedre Gausen grunnskole, Vetland ungdomskole. Disse tidene
var verdigfull og jeg kommer aldri til å glemme tider da jeg fikk
sjansen å være med andre døvebarn som har samme identitet som meg. Andre
barn som går på integrering vil ikke få en skole som man kan forstå alt
hva andre sier.
Derfor vil jeg at døveskolene skal leve og CI-barna eller døvebarn skal få samme tilbud som meg. Det er best for dem!
"Petrine(16)"
sol
11.feb.2011 kl.11:27