Min historie om Nedre Gausen skole i Holmestrand

Jeg begynte på Nedre Gausen da jeg var ni-ti år gammel, etter par uker deltid. Jeg likte godt å være hjemme hos familien min, to gode venninner som kunne tegnspråk. Klassen min i Mandal, Imeskole fikk tilbud å lære tegnspråk. Jeg var kjempe heldig med dette.Kommunikajon gikk bra, det er på grunn av jeg var liten da. Etterhvert jeg ble eldre, begynte jeg å skli ut fra det sosiale.Gruppearbeid i klassen fungerte ikke, jeg ble alltid tilslutt valgt, og ut i friminutt stod jeg ofte alene med ei venninne. Etterhvert jeg begynte som deltid hos Nedre Gausen, trives jeg godt, var litt redd. Men mamma var med på de første ukene. Jeg var helt opptatt av å se barna som brukte tegnspråk, lekte sammen, hadde det så gøy. Jeg trivdes så godt og det så mammaen min det. Jeg ville ikke begynne her på Nedre Gausen pga langt fra mammaen min. Men mammaen innså at det er rette valg å sende meg bort til Holmestrand, bodde på internat "Barlin" I begynnelse var det værst tid men etterhvert gikk det bra. Jeg fikk uttrykke det jeg ville, alle forstod meg! det er jo viktigste det da.

I den tiden jeg gikk på Nedre Gausen, ble jeg veldig selvstendig, trives så godt, utvikla språket mitt, bygge sosialnettverk, trene på sosialatenne. Jeg fikk sagt alt på mitt språk, følte meg ikke utrygg, redd, nervøs pga alle forstod meg uansett!

Hvis jeg hadde gått på Ime skole i Mandal, vil jeg ha vært ei svak, sjenert, usosial jente som deppa hjemme i soverommet mitt og klager over livet mitt! Kanskje da vil jeg klage på hvorfor jeg er døv?

Gjennom årene på Nedre Gausen har jeg lært å akseptere meg selv, språket og hørselshemmede.. Jeg takker foreldrene mine at de tok valget og lot meg å være meg selv, bruke tegnspråk!

Jeg har det så bra, siden jeg fikk være meg selv! det kan vi når vi går på en skole der man bruke samme språk og har toveiskommunikasjon!!!

Kristine Skarpeid Wathne (21)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits