Jeg hadde ikke vært den personen jeg er i dag....

... hvis jeg hadde begynt på en hørende skole med tolk og alt det der.

Da jeg skulle begynne på ungdomsskolen etter å ha nytt godt av barnehage- og skoletilbudet Trara skole i Fredrikstad hadde for døve og hørselshemmede barn, sto valget mellom Skådalen kompetansesenter i Oslo eller ungdomsskolen her i nærheten av hvor jeg bor.

Hadde jeg valgt den lokale skolen, kunne jeg gå dit på ti minutter. Deretter hadde jeg måttet slite meg gjennom en hel skoledag med øynene fiksert på en tolk. Jeg hadde gått glipp av alt det sosiale som gjerne hører med i en skoletime: all den hviskingen og tiskingen, den interne humoren og så videre, bare fordi jeg måtte følge med på hva som ble sagt.

Videre hadde jeg også fått oppleve at det sosiale i friminuttene ikke hadde blitt helt optimalt, for ingen vil jo være sammen med den døve - "for han er dum og forstår jo ingenting, veiver med armene... det ser rart ut..." (<-- erfart det selv, selv idag. Fordommene lever tydeligvis i beste velgående...)

Tenk deg å måtte gå gjennom denne situasjonen hver eneste skoledag i tre år. Og hvem vet, kanskje dette helvetet hadde fortsatt også på den videregående skolen?

Valget var dermed enkelt, det ble Skådalen - og etter en stund ble det også ordnet internatplass. Jeg kunne gå på skole sammen med andre som var som meg, som delte den samme identiteten: det å være døv og tegnspråkbruker.

En ting vet jeg, og det er at livskvaliteten min er på topp den dag i dag. Det hadde den derimot IKKE vært, hadde jeg valgt å bli integrert i en hørende klasse i nærområdet.

Det politikerne gjør mot disse barna (selv om de er få), kommer til å få store konsekvenser i fremtiden. Deres selvbilde vil bli kraftig svekket på grunn av denne avgjørelsen, og ingen person med sunn fornuft vil vel ha dette på samvittigheten?

Tor Magnus Bengtson (24)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits