Familien er LIKE viktig som døveskolene


Mine foreldre mistenkte at eg var døv ved 2 års alder, sloss i kamp med lege at eg var døv, dessverre nekte lege at eg var døv. Heldigvis ga de ikke opp og kjempet videre.. Ved 4 års alder dro vi til Bergen, sjekk hos hørselsentral ved Haukeland sykehus, hvor der fikk mine foreldre bekreftet at eg er døv. Ved 5 års alder fikk eg en lillesøster som var født hørende, men var ofte til hørselsentral, da ho var ca 1,5 år ble hennes hørsel litt nedsatt, da ho ble 2 år ble ho helt døv. Så tenkte mine foreldre at eg hadde det samme for de oppdaget jo at eg ble døv en morgen ved 2 årsalder..

Var kortidsbarn eller kortidselev ved Jonas Lien barnehage i Bergen da eg var 5 år, men var ikke vant til det p.g.a var vant å være med hørende miljø og kunne ikke tegnspråk som andre døve. Var helt avhening av min mamma når eg skulle til barnehage og kunne ikke la henne gå fra meg, hvis ho skulle gå fra meg i noen timer blir eg helt hyskleri, stakkars henne som måtte være med hver eneste timer på Jonas Lien barnehage i hele en uke.. Så tilslutt bestemt foreldre at eg skulle få gå på hørende skole siden eg er ikke vant med døve miljø. Hadde en ekstra lærer som kunne tegn og tale, ved 7 års alder utviklet eg mye med tegnspråk, altså tegn og tale. Gikk der 4 år, som det ble helt plutselig at min lærer måtte slutte der p.g.a hadde ikke råd, så de sendes meg til Skådalen skole i Oslo, eg var fryktelig lei meg. Holde meg ofte utenfor p.g.a kunne ikke like god i tegnspråk som de andre døve. Kunne bare tegn og tale, så de synes sikkert at eg er kjedelig å prate med. Var mye ensam i 1 år, klage på mine foreldre at eg ville flytte tilbake til Palmafossen skole, men dessverre fikk eg avslag fra Palmafossen skole, mine foreldre synes det var veldig hardt å sende meg ca 50 mil bort fra familie og treffe kun hver tredje helg og ferie (høst, jul, vinter og påskeferie), så kjempe mine foreldre at få meg inn på Hunstad skolen siden det er nærmeste fra min familie.. Så fikk dem endelig med sin vilje og eg måtte hoppet fra 5. klasse til 7. klasse p.g.a det som eg skulle gå 6. klasse var hørselshemmede og brukte ikke tegnspråk, og eg er jo avhening av tegn og tale. Så ble eg glad at eg fikk kommer inn på Hunstad skole i Bergen, begynte 7. klasse, og bodde på internatet og fikk reise hjem hver helg..

Da eg begynte på Hunstad skole var eg mye bedre med tegnspråk og fikk med alt ka alle snakket om, takket for skådalen at eg stod ensam og se på dem hvordan de snakket og lærte meg på 1 år.
Og eg var helt fornøyd at eg fikk være med døveskoler som eg har opplevd 2 forskjellige døveskoler.

Eg mener at døveskolene burde få leve videre.. Det blir dumt å nedlegges, se på hvordan eg hadde det siden eg måtte sende 50 mil fra mine foreldre hvor eg ble veldig lei meg og hadde hjemlengsel, og fikk ikke se dem ofte, så familie er jo også viktig som døveskole, ikke la barna LIDE for det!!

Eg som er gravid no, hvis barnet er døv, så hadde eg ikke sendt barnet til Møller fordi eg VET hvordan det er å sende barnet ca 70 mil bort fra meg hvis det er KUN Møller skolen som forblir i framtiden. Og eg har FAEN ikke tenkt å flytte til Trondheim heller! Her på Voss er min hjem! IKKE TENKER PÅ PENGER! TENK PÅ BARNS FRAMTIDEN SOM HAR BEHOV SIN FAMILIE LIKE MYE SOM DØVESKOLENE!!

La døveskolene LEVE for FAEN!!

Tidligere elev ved Skådalen skole og Hunstad skole..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits