Min historie

Hei.

Jeg gikk først i en barnehage for hørselshemmede, så ble jeg integrert ved Lillesund skole i Haugesund.
Der var jeg den eneste døv i en hørende klasse. Har vært så heldig som fikk med meg en assistent fra barnehagen som fungert som tolk. Det fantes andre hørselshemmede på denne skolen, og de var enten yngre eller eldre enn meg. De var 2 eller fler på samme alder. Mens jeg var den eneste døv på min alder.
Der ble eg iblant mobbet, fordi eg ikke hørte noe.
Oftes følte jeg meg ensom i friminuttene.

Var også besøkselev hos Hunstad skole i Bergen, en av de døveskolene som skal nedlegges.
Der fikk jeg møtt to andre på min alder, og det var en helt nytt opplevelse for meg. Der var det også lærerne som bruke tegnspråk, og da fikk eg direkte kontakt med lærerne. Det hadde jeg ikke på Lillesund skole.
Når det var friminutt, var eg med på alt som skjedde - samtalene og aktivitetene.
Der slapp jeg også å anstrenge meg for å forstå hva de andre sier.
Jeg fikk 3-6 ukers opphold ved Hunstad skole pr år.
Hver gang mamma og jeg dro hjem etter et ukes opphold i Bergen, var jeg alltid lei meg.

Etter at foreldrene mine ble skilt og da var eg 9 år.
Da benyttet jeg min sjans til å mase på mamma min om å få begynne på Hunstad. Hun sa at eg kunne få starte der når eg skulle begynne på ungdomstrinnet. Men etter 2 år med mas, fikk eg viljen min.
Jeg flyttet til Bergen, helt alene som 11 åring, og bodde på internatet.
Husker godt denne dagen eg flyttet til Bergen. Satt på Flaggruten med en svær VG-bagasje og smilte som faen.
Endelig fikk eg viljen min!!

Det å gå på en døveskole, en av mine beste avgjørelsene.
For da utviklet jeg min identitet som DØV, fått venner og bli kjent med døves kultur. Det førte til at eg følte meg HEL,og det gjorde eg ikke hjemme hos familien min.
Lærerne og miljøarbeiderne ved internatet som var døve, de var mine viktige rollemodeller.

Internatet- jeg bodde der i 5 år, hvor 3 av dem delte eg rom med en annen.
Der hadde eg mange ulike opplevelser på godt og vondt.
Hjemme var jeg vant til å gjøre hva eg ville og legge meg når eg ville.
På internatet måtte eg lære å ta hensyn til andre, samtidig vise respekt. Og hadde bestemt leggetid, noe som eg hatet. Men jeg lærte meg at rutinene og regler var de viktige tingene i ens liv.
Tross det, så elsket jeg internatlivet. Å finne på mye rampestrek sammen med de andre som også bodde der.
Har heller ikke kjedet meg en eneste dag.

Jeg syns det er trist at Hunstad skole, Skådalen skole i Oslo og Nedre Gausen skole i Holmestrand skal nedlegges. Og det er inntaksstopp på disse skolene. Det får meg til å lure på hvorfor skjedde det plutselig.
Og hvorfor ventet de ikke med det til det er en tvillingskole i Bergen, på samme måte som Vetland skole i Oslo og Auglend skole i Stavanger. Tvillingskolene består av både hørende og hørselshemmede. Noen av hørselshemmede e integrert og noen har egne klasse for hørselshemmede på disse skolene. Syns det fungerer fint, for da slapp de å føle seg alene i friminuttene og lignende.Og de får ha en fot i hver verdener -
Den døve verden og den hørende verden.
Og idag om en hørselshemmede elev ønsker å gå på en døveskole, og ikke være integrert, må flytte helt til A.C Møller skole i Trondheim, som kommer til å være den eneste døveskole i dette landet.


Jeg er den jeg er idag, takket være årene ved Hunstad skole.


Idag er det stor tolkmangel i hele Norge, og det får meg til å lure litt på hvordan det skal gå med disse elevene som må integreres?
Hva vil skje med de døve lærerne, når døveskolene nedlegges?

-Gro Marie-

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits